Med fem uttrykk kommer du langt i Pattaya: สวัสดี sawatdi (hei), ขอบคุณ khop khun (takk), ไม่เผ็ด mai phet (ikke sterkt), เท่าไหร่ thao rai (hvor mye koster det?) og ไม่เป็นไร mai pen rai (det går bra). Parløren under har over 130 ord og uttrykk ordnet etter situasjon, med thai skrift, vanlig latinsk skrivemåte og en uttale skrevet slik en nordmann leser den.
Uttalen er forenklet. Thai er et tonespråk, der samme lydrekke betyr forskjellige ting etter om tonen stiger, faller eller ligger flatt, og det kan ikke skrives med norske bokstaver. Folk i Pattaya er vant til turister og forstår deg som regel ut fra sammenhengen. Står du fast, pek på den thailandske skriften i tabellen.
Høflighetsordene krap og ka
Thai har to små ord som settes på slutten av nesten alle høflige setninger. Menn sier ครับ khrap, uttalt «krap» og i dagligtale ofte bare «kap». Kvinner sier ค่ะ kha, uttalt «ka» med fallende tone, og i spørsmål คะ med høy tone. Det er den som snakker sitt kjønn som avgjør, ikke den du snakker til. En mann sier altså khop khun khrap til en kvinnelig servitør, og en kvinne sier khop khun kha til en mannlig sjåfør.
Partikkelen gjør det samme som «vær så snill» og en vennlig tone på norsk. Uten den høres korte setninger fort brå ut. I tabellene står begge formene der det er naturlig, skilt med skråstrek: først den mannlige, så den kvinnelige.
Parløren etter tema
Den latinske skrivemåten er den du ser på skilt og i menyer, og den nettstedet bruker ellers. Uttalekolonnen er skrevet for norske lesere, med bindestrek mellom stavelsene.
Hilsener og høflighet
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| สวัสดีครับ / สวัสดีค่ะ | sawatdi khrap / kha | sa-wat-di krap / ka | Hei, god dag, ha det |
| ขอบคุณครับ / ขอบคุณค่ะ | khop khun khrap / kha | kåp-kun krap / ka | Takk |
| ขอบคุณมาก | khop khun mak | kåp-kun maak | Tusen takk |
| ขอโทษครับ / ขอโทษค่ะ | kho thot khrap / kha | kå-tååt krap / ka | Unnskyld, beklager |
| ไม่เป็นไร | mai pen rai | mai pen rai | Det går bra, ingen årsak |
| ใช่ | chai | tsjai | Ja, det stemmer |
| ไม่ใช่ | mai chai | mai tsjai | Nei, det stemmer ikke |
| ได้ | dai | dai | Det går, greit, kan |
| ไม่ได้ | mai dai | mai dai | Det går ikke, kan ikke |
| สบายดีไหม | sabai di mai | sa-bai di mai | Hvordan har du det? |
| สบายดี | sabai di | sa-bai di | Bra, fint |
| ยินดีที่ได้รู้จัก | yindi thi dai ruchak | jin-di ti dai ru-tsjak | Hyggelig å treffe deg |
| แล้วพบกันใหม่ | laeo phop kan mai | læo påp kan mai | Vi ses igjen |
| โชคดี | chok di | tsjok di | Lykke til, ha det bra |
Samtale og spørsmål
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| ผมชื่อ … / ฉันชื่อ … | phom chue … / chan chue … | påm tsjy / tsjan tsjy | Jeg heter … (mann / kvinne) |
| คุณชื่ออะไร | khun chue arai | kun tsjy a-rai | Hva heter du? |
| ผมมาจากนอร์เวย์ / ฉันมาจากนอร์เวย์ | phom / chan ma chak Norwe | påm / tsjan ma tsjak nå-we | Jeg kommer fra Norge |
| พูดภาษาอังกฤษได้ไหม | phut phasa angkrit dai mai | put pa-sa ang-krit dai mai | Snakker du engelsk? |
| ไม่เข้าใจ | mai khao chai | mai kao tsjai | Jeg forstår ikke |
| เข้าใจแล้ว | khao chai laeo | kao tsjai læo | Jeg forstår |
| พูดช้าๆ หน่อยได้ไหม | phut cha cha noi dai mai | put tsja-tsja nåi dai mai | Kan du snakke saktere? |
| … อยู่ที่ไหน | … yu thi nai | ju ti nai | Hvor er …? |
| ห้องน้ำอยู่ที่ไหน | hong nam yu thi nai | hång nam ju ti nai | Hvor er toalettet? |
Tall
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| ศูนย์ (๐) | sun | sun | 0, null |
| หนึ่ง (๑) | nueng | nyng | 1, en |
| สอง (๒) | song | sång | 2, to |
| สาม (๓) | sam | sam | 3, tre |
| สี่ (๔) | si | si | 4, fire |
| ห้า (๕) | ha | ha | 5, fem |
| หก (๖) | hok | håk | 6, seks |
| เจ็ด (๗) | chet | tsjet | 7, sju |
| แปด (๘) | paet | pæt | 8, åtte |
| เก้า (๙) | kao | kao | 9, ni |
| สิบ (๑๐) | sip | sip | 10, ti |
| สิบเอ็ด | sip et | sip-et | 11, elleve |
| ยี่สิบ | yi sip | ji-sip | 20, tjue |
| ยี่สิบเอ็ด | yi sip et | ji-sip-et | 21, tjueen |
| สามสิบ | sam sip | sam-sip | 30, tretti |
| ห้าสิบ | ha sip | ha-sip | 50, femti |
| หนึ่งร้อย | nueng roi | nyng råi | 100, hundre |
| ห้าร้อย | ha roi | ha råi | 500, fem hundre |
| หนึ่งพัน | nueng phan | nyng pan | 1 000, tusen |
| หนึ่งหมื่น | nueng muen | nyng myyn | 10 000, ti tusen |
Penger og handel
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| เท่าไหร่ | thao rai | tao-rai | Hvor mye (koster det)? |
| อันนี้เท่าไหร่ | an ni thao rai | an ni tao-rai | Hva koster denne? |
| แพงไป | phaeng pai | pæng pai | Det er for dyrt |
| ลดได้ไหม | lot dai mai | lot dai mai | Kan du gå ned i pris? |
| เอาอันนี้ | ao an ni | ao an ni | Jeg tar denne |
| ไม่เอาครับ / ไม่เอาค่ะ | mai ao khrap / kha | mai ao krap / ka | Nei takk, jeg vil ikke ha |
| จ่ายด้วยบัตรได้ไหม | chai duai bat dai mai | tsjai duai bat dai mai | Kan jeg betale med kort? |
| ขอใบเสร็จ | kho bai set | kå bai set | Kan jeg få kvittering? |
| บาท | baht | baat | Baht, valutaen |
Mat og drikke
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| ขอเมนูหน่อย | kho menu noi | kå me-nu nåi | Kan jeg få menyen? |
| ไม่เผ็ด | mai phet | mai pet | Ikke sterkt |
| เผ็ดนิดหน่อย | phet nit noi | pet nit nåi | Litt sterkt |
| เผ็ดมาก | phet mak | pet maak | Veldig sterkt |
| อร่อย | aroi | a-råi | Godt (om mat) |
| อร่อยมาก | aroi mak | a-råi maak | Veldig godt |
| น้ำเปล่า | nam plao | nam plao | Vann (uten kullsyre) |
| ไม่ใส่น้ำแข็ง | mai sai nam khaeng | mai sai nam kæng | Uten is |
| ไม่ใส่น้ำตาล | mai sai namtan | mai sai nam-tan | Uten sukker |
| เช็คบิลครับ / เช็คบิลค่ะ | chek bin khrap / kha | tsjek bin krap / ka | Regningen, takk |
| ผมแพ้ถั่วลิสง / ฉันแพ้ถั่วลิสง | phom / chan phae thua lisong | påm / tsjan pæ tua li-sång | Jeg er allergisk mot peanøtter |
| ผมกินมังสวิรัติ / ฉันกินมังสวิรัติ | phom / chan kin mangsawirat | påm / tsjan kin mang-sa-wi-rat | Jeg er vegetarianer |
| ข้าว | khao | kaao | Ris, også «mat» |
| ไก่ | kai | kai | Kylling |
| หมู | mu | mu | Svinekjøtt |
| เนื้อ | nuea | nya | Storfekjøtt |
| กุ้ง | kung | kung | Reker |
| ปลา | pla | pla | Fisk |
| ผัก | phak | pak | Grønnsaker |
| ผลไม้ | phonlamai | pån-la-mai | Frukt |
| กาแฟ | kafae | ka-fæ | Kaffe |
| เบียร์ | bia | bia | Øl |
Transport og veien fram
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| ไป … | pai … | pai | (Jeg skal) til … |
| ไป … เท่าไหร่ | pai … thao rai | pai … tao-rai | Hva koster det til …? |
| จอดที่นี่ | jot thi ni | tsjåt ti ni | Stopp her |
| ตรงไป | trong pai | trång pai | Rett fram |
| เลี้ยวซ้าย | liao sai | liao sai | Sving til venstre |
| เลี้ยวขวา | liao khwa | liao kwa | Sving til høyre |
| ช้าๆ หน่อย | cha cha noi | tsja-tsja nåi | Saktere, takk |
| สนามบิน | sanam bin | sa-nam bin | Flyplass |
| สถานีขนส่ง | sathani khonsong | sa-ta-ni kån-sång | Busstasjon |
| ท่าเรือ | tha ruea | ta rya | Brygge, kai |
| โรงแรม | rong raem | rång ræm | Hotell |
| ชายหาด | chai hat | tsjai hat | Strand |
Nødsituasjoner og helse
| Thai | Skrives | Uttale | Norsk |
|---|---|---|---|
| ช่วยด้วย | chuai duai | tsjuai duai | Hjelp (rop) |
| เรียกตำรวจ | riak tamruat | riak tam-ruat | Ring politiet |
| เรียกรถพยาบาล | riak rot phayaban | riak rot pa-ja-ban | Ring etter ambulanse |
| ตำรวจท่องเที่ยว | tamruat thongthiao | tam-ruat tång-tiao | Turistpoliti |
| โรงพยาบาล | rong phayaban | rång pa-ja-ban | Sykehus |
| หมอ | mo | må | Lege |
| ร้านขายยา | ran khai ya | ran kai ja | Apotek |
| ไม่สบาย | mai sabai | mai sa-bai | Jeg er syk, føler meg dårlig |
| เจ็บตรงนี้ | chep trong ni | tsjep trång ni | Det gjør vondt her |
| ผมหลงทาง / ฉันหลงทาง | phom / chan long thang | påm / tsjan lång tang | Jeg har gått meg bort |
| กระเป๋าสตางค์หาย | krapao satang hai | kra-pao sa-tang hai | Lommeboka er borte |
| ไฟไหม้ | fai mai | fai mai | Det brenner (rop) |
Ved nød ringer du nummeret, ikke parløren. Politiet har 191, ambulansen 1669, brannvesenet 199 og turistpolitiet 1155. Sier du chuai duai på gata, får du oppmerksomhet, men ikke en tolk. Mer om hvem du skal ringe, står i turistpoliti og nødnumre.
Ordlisten: thailandske ord du møter på nettstedet
Disse ordene går igjen i artiklene våre og på skilt i Pattaya. Mange stedsnavn er satt sammen av dem: Hat Jomtien er Jomtien-stranda, Koh Larn er øya Larn, og Khao Yai betyr «det store fjellet».
Ord og stedsnavn
| Thai | Skrives | Uttale | Betydning |
|---|---|---|---|
| ซอย | soi | såi | Sidegate, nummerert fra hovedgata, som Soi 6 og Soi Buakhao |
| ถนน | thanon | ta-nån | Gate, vei; Thanon Sukhumvit er Sukhumvit Road |
| สองแถว | songthaew | sång-tæo | «To rader»: pickup med to benker på planet, baht-bus |
| ตุ๊กตุ๊ก | tuk-tuk | tuk-tuk | Trehjuls motortaxi |
| วินมอเตอร์ไซค์ | win motosai | win må-te-sai | Holdeplass for motorsykkeltaxi |
| วัด | wat | wat | Tempel, klosteranlegg |
| พระ | phra | pra | Munk; også ærestittel for Buddha og hellige ting |
| ไหว้ | wai | wai | Hilsen med håndflatene samlet foran brystet |
| ฝรั่ง | farang | fa-rang | Vestlending; også frukten guava |
| คุณ | khun | kun | Du, De; høflig foran fornavn |
| เกาะ | koh, ko | kå | Øy; Koh Larn skrives også Ko Lan |
| หาด | hat | hat | Strand |
| อ่าว | ao | ao | Bukt |
| แหลม | laem | læm | Nes, odde |
| ท่า | tha | ta | Brygge, landingssted |
| เขา | khao | kao | Ås, fjell; Khao Yai er «det store fjellet» |
| น้ำตก | nam tok | nam tåk | Foss |
| ตลาด | talat | ta-lat | Marked |
| ตลาดน้ำ | talat nam | ta-lat nam | Flytende marked |
| นาเกลือ | Naklua | na-klya | Bydelen nord i Pattaya; ordrett «saltåkeren» |
| พัทยา | Pattaya, Phatthaya | pat-ta-ja | Byen; også navnet på sørvestvinden |
| บาท / สตางค์ | baht / satang | baat / sa-tang | Valutaen; 1 baht er 100 satang |
| เซเว่น | sewen | se-wen | 7-Eleven i dagligtale |
| ไม่เป็นไร | mai pen rai | mai pen rai | «Det går bra», en grunnholdning like mye som et uttrykk |
| ใจเย็น | jai yen | tsjai jen | «Kjølig hjerte»: ta det rolig, ikke hev stemmen |
| สนุก | sanuk | sa-nuk | Moro, gøy |
| สบาย | sabai | sa-bai | Behagelig, avslappet |
| มวยไทย | muay thai | muai tai | Thaiboksing |
| สงกรานต์ | Songkran | sång-kran | Thailandsk nyttår, 13.–15. april |
| วันไหล | Wan Lai | wan lai | Den lokale avslutningen på Songkran i Naklua og Pattaya |
| ลอยกระทง | Loy Krathong | låi kra-tång | Lysfesten; en krathong er en liten flytende kurv |
| น้ำปลา | nam pla | nam pla | Fiskesaus |
| พริก | phrik | prik | Chili |
| ส้มตำ | som tam | såm tam | Salat av grønn papaya, ofte sterk |
| ผัดไทย | phat thai | pat tai | Stekte risnudler |
| ต้มยำกุ้ง | tom yam kung | tåm jam kung | Sterk og syrlig rekesuppe |
Uttale for nordmenn, forenklet
Den latinske skrivemåten følger i hovedsak det offisielle thailandske systemet, og den lurer nordmenn på et par punkter. Den viktigste: en h etter k, p eller t er ikke en egen lyd, den betyr bare at konsonanten uttales med pust, slik vi uttaler k, p og t på norsk. Phuket uttales «pu-ket», og Thai uttales «tai».
- k, p, t uten h uttales uten pust, som i «ski», «spa» og «sta». For norske ører kan de høres ut som en blanding av k og g, p og b, t og d.
- ch og j uttales omtrent som «tsj» i «tsjekkisk», j uten pust.
- ng uttales som i «lang», også først i et ord.
- ae er en norsk æ, og o er ofte nærmere en å.
- ue har ingen norsk motsvarighet. Si u, men med smale lepper som når du smiler. I uttalekolonnen står den som y.
- r blir ofte uttalt som l i dagligtale, så aroi kan høres som «a-låi».
- Konsonanter på slutten av et ord blir knapt uttalt: munnen stopper, men lyden slippes ikke ut.
Tonene er det vanskeligste. Thai har fem, og ordet mai betyr «ny», «ikke», «tre» (treverk), «brenne» eller er et spørreord, alt etter tonen. Den gode nyheten er at sammenhengen redder deg: sier du mai phet i en restaurant, skjønner kokken hva du mener. Vil du lære mer enn parløren, er thai for turister et godt sted å begynne.
Når parløren gjør mest nytte
På hotellene, i kjøpesentrene og langs Beach Road klarer du deg på engelsk. Det er i møtet med baht-bussjåføren, på gatekjøkkenet og på markedet at thai gjør en forskjell. Når du skal bestille sterk mat, er mai phet og phet nit noi de nyttigste ordene du kan, og i sterk mat og bestilling står det hvordan du får akkurat den styrken du vil ha. Navnene på rettene står i retter du må smake.
Til transporten er pai pluss stedsnavnet og thao rai nok til å avtale pris med en motorsykkeltaxi. På baht-bussen trenger du nesten ikke snakke: du vinker den inn og trykker på knappen når du vil av. Og i templene er det kroppsspråket som teller mer enn ordene: en wai, tildekkede skuldre og skoene av. Det står mer om det i skikk og etikette og templer og tempeletikette.
Ordlisten på denne siden er laget for turister. Den er ikke en lærebok, og transkripsjonen er forenklet slik at du kan lese den direkte.
Vanlige spørsmål
Hvordan sier man takk på thai?
Khop khun khrap hvis du er mann, og khop khun kha hvis du er kvinne, uttalt omtrent «kåp-kun krap» og «kåp-kun ka». Khop khun mak betyr tusen takk.
Hva betyr farang?
Farang betyr vestlending, og det er ordet thailendere bruker om europeere og amerikanere. Det er som regel ikke nedsettende. Samme ord betyr også guava.
Hvordan ber jeg om mat som ikke er sterk?
Si mai phet, «mai pet», som betyr ikke sterkt. Vil du ha litt styrke, si phet nit noi. Vær forberedt på at «ikke sterkt» kan være sterkere enn det du er vant til hjemme.
Er det uhøflig å glemme krap og ka?
Det er ikke uhøflig, men det høres brått ut, litt som å si «gi meg» i stedet for «kan jeg få». Som turist blir du tilgitt, og et smil gjør mye av den samme jobben.
Kilder
- Office of the Royal Society (Thailand) – det offisielle systemet for latinsk skrivemåte av thai (sjekket oktober 2026)
- Tourism Authority of Thailand – reiseinformasjon og festivaler (sjekket oktober 2026)
- TAT News – tom yam kung på UNESCOs liste (desember 2024) (sjekket oktober 2026)
- Pattaya City – navnet Pattaya og byens historie (sjekket oktober 2026)
